JOHANNES H. BERG JR.

Johannes Henrik Berg jr. døde 29. april, 47 år gammel. Han hadde en
uhelbredelig kreftsykdom, men slutten kom raskere og bråere enn vi hadde
ventet. Johannes var selve drivkraften i det store og varierte fan-miljøet
rundt fantastisk litteratur og simuleringsspill her i landet. Men han var
mye mer enn det.

Johannes Berg kom fra det man gjerne vil kalle en god familie. Blant sine
aner kunne han telle flere fremtredende personer i den norske
embetsmannseliten på 1800-tallet. Han hadde usedvanlig rike evner i flere
retninger: Intellektuelle, sosiale, organisatoriske, nettverksbygging. Som
ung mann hadde han veier åpne for mange karrieremuligheter. Han kunne gjort
karriere i den akademiske verden, i næringslivet, eller i politikken. Men
han valgte tidlig bort karriere i konvensjonell forstand. Han var ikke
spesielt interessert i penger, rampelys, posisjoner eller status. Isteden
viet han mesteparten av sitt voksne liv til å dyrke sine interesser sammen
med venner.

I 1974 kom han med i en forening som nettopp var blitt reorganisert: Aniara
– Studentenes science fiction-forening. Senere har han vært med på å starte
og drive foreninger som Arthedain – Norges Tolkienforening og
spillforeningen Ares. Han var med på å arrangere kongresser og festivaler
for fans av fantastisk litteratur, rollespill, brettspill og film. I det
hele tatt har han vært den sentrale skikkelsen i dette organiserte
fanmiljøet i mer enn 25 år. Samtidig sto han bak hundrevis av store sosiale
evenementer for venner og medfans. Johannes var helt ualminnelig sosial og
inkluderende, og jeg vet ikke hvor mange åpne selskaper han arrangerte i
familiens store hus på Vinderen.

Johannes betraktet akademiske fag som en interesse blant flere. Men i
perioder prioriterte han også denne interessen, og i 1990-årene gjorde han
en betydelig innsats i tilknytning til det store forskningsprosjektet
”Utviklingen av en norsk nasjonal identitet”.

Johannes var en dannet og lærd person, en som kunne te seg i de
forskjelligste sosiale sammenhenger. Viktigere, kanskje, var at han alltid
var vennlig, hjelpsom og uegennyttig. Vi vil aldri treffe noen som ham
igjen, men vi er glade for at vi fikk kjenne ham.

På vegne av mange venner
Øystein Sørensen