Minne om Johannes ----------------- Jeg har kjent det gode mennesket Johannes siden 1980 omtrent. Han bodde i storbyen, jeg langt oppi Trøndelag. For en science fiction-sulten fjellfinn var det stort å få brev fra Johannes og Aniara, Oslo-studentenes sf- forening. Vi fant tonen fort, det ble mange hyggelige brev – forhåpentligvis begge veier. Da jeg omsider fant veien til sivilisasjonen i 1982, var Johannes en av de få vennene jeg hadde i storbyen. Gjennom ham ble jeg kjent med det selskapet av selsomme mennesker som kaller seg fandom. Ingen steder har jeg funnet så mange slags interesser, så mangfoldige og store kunnskaper, og så allsidige talenter som i dette miljøet. I disse omgivelsene var Johannes en ener. Opp gjennom 80-tallet hadde vi mye med hverandre å gjøre. Vi kokte på mange prosjekter på en gang, de fleste kokte helt bort, men alle var vel verdt å tumle med. Vi ble klokere av det og hadde det trivelig. Det var redaksjonelt arbeid med ulike blader, som Terra Nova, Algernon og Fønix – fuglen som aldri sto opp fra asken. Det var jobbing for Bok- og magasinforlaget, og vi treftes på Aniaramøter, auksjoner, kongresser og semesterfester – der Johannes var den naturlige vert og suverene kokk. Hans uslokkelige entusiasme og virketrang imponerte meg bestandig. Hans evne til å suge til seg kunnskap, til å pløye hauger av bøker på kort tid – og huske innholdet i dem, var misunnelsesverdig. Jeg tror ikke jeg har møtt en mann med så store kunnskaper over et så bredt spekter som Johannes. Ofte lurte jeg på hvorfor han ikke brukte sine kunnskaper og talenter til noe mer enn fandom. Slik kan en dum mann lure. For Johannes var fandom det viktigste, det mest meningsfulle han kunne tenke seg. Dette var hans lidenskap, dette fant han meningsfullt, og på dette øste han ut sine ferdigheter – til Science fiction-Norges store glede. For kanskje hadde det ikke vært noe SF-Norge, hvis det ikke var for Johannes. Han var drivkrafta, motoren i all aktivitet i Oslo-området, og dermed i Norge, i årevis. Selvsagt fantes hjelpere, men Johannes var initiativtakeren, organisatoren, den som trådte til når noe skulle gjøres og som sørget for at det ble gjennomført. Alltid varm og raus, vennesæl og energisk. Og utålmodig; ting burde gå unna, treghet skjønte han seg ikke på. På denne måten ble han et midtpunkt i flere subkulturer i byen. Han var en institusjon, en kulturpersonlighet. Gjennom åra som sf-entusiast, som leser og skribent og aktivist, opplevde Johannes enormt mye. Opplevelsene var ikke preget av ytre fysisk handling. Litteratur og film brakte ham til alle tilværelsens hjørner, att og fram i tid og rom, fra de dypeste dyp til de høyeste høyder, fra fantasi til realisme. Det ga ham innsikt i så mye. Jeg tror det gjorde ham lykkelig. De siste åra hadde jeg ikke så mye med ham å gjøre. Jeg gled ut av fandom og våre veier skiltes. Men det var alltid gledelig å se ham igjen. Kanskje er jeg ikke så mye fan av science fiction lenger. Men jeg har vært, og vil alltid være, fan av Johannes. Jagerflygeren John Gillespie Magee jr forsvarte Storbritannia under Annen verdenskrig. Like før han ble drept i lufta, 19 år gammel, skrev han dette diktet til sin mor. Det fikk tittelen "High flight". Jeg synes det passer for Johannes, i vissheten om at man ikke trenger fly for å sveve høyt. Kolbein Falkeid har oversatt diktet til norsk: De trange bånd på jorda har jeg sprengt og danst på vinger smidd av sølv og smil, gjort tusenvis av ting du knapt har tenkt og lekt med skyer bortom alle mil i solskinnet der oppe, - svingt og levd og hvirvlet rundt i lysets stillhet der. Hvert vindpust har jeg fulgt. Mitt fly har svevd gjennom saler gjort av vind og vær! Opp feberbakkene av blått jeg fór og nådde lett forblåste høydedrag hvor aldri ørnevinger har satt spor. Og mens jeg der med taust, andektig sinn gikk inn i verdensrommets rene dag, strakk jeg ut hendene og strøk Guds kinn. Johannes kommer ikke til å hvile i fred. Det har han ikke tålmodighet til. Det ryktes allerede at noen har innkalt til pizza på sammenskuddsbasis et sted i det røde lyset fra Antares. Einar Gjærevold